Marie av Anjou var datter av Louis II av Anjou, arving til tronen i Napoli og Yolande av Aragon, arving til tronen av Aragon. I 1413 ble hun forlovet med sin tremenning Charles, arvingen til Frankrikes trone.
Da hertugen av Burgund inntok Paris i 1418, rømte Charles fra byen og etterlot Marie der. Burgund forsøkte å gjenforene de to i Saumur, men Charles dukket ikke opp. Bryllupet deres sto til slutt i 1422 i Bourges, der Charles hadde sitt hovedkvarter. Dette gjorde Marie til dronning av Frankrike (den delen som ikke var okkupert av England), men hun ble så vidt man vet aldri kronet.
Charles’s kroning i Reims og seieren i Hundreårskrigen skyldes i stor grad støtte fra Marie’s familie og særlig hennes mor Yolande. Marie var flere ganger regent for Charles mens han var borte fra hoffet. Hun dro på flere pilegrimsreiser, blant annet til Mount Saint Michel i 1447. Charles og Marie fikk 14 barn sammen, men hun ble likevel skjøvet ut på sidelinjen av kongens offisielle elskerinne Agnès Sorel.
Etter Charles’ død i 1461, fikk Marie slottet Amboise og inntekt fra Brabant av sønnen Louis. Vinteren 1462-63 var hun på pilegrimsreise til Santiago de Compostela, og var muligens sendt til Spania som hemmelig ambassadør av sønnen på grunn av den politiske situasjonen. Etter at hun kom tilbake til Frankrike, døde hun 29. november 1463 og ble gravlagt i St Denis sammen med Charles VII.
