Jeanne var datteren til Peter I, hertugen av Bourbon og Isabella av Valois, halvsøsteren til Philippe VI av Frankrike. Hun ble født ved slottet i Vincennes 3. februar 1338. Fra sin far Peter I og sin bestefar Louis I av Bourbon skal hun ha arvet mental sykdom som hun førte videre til sønnen Charles VI.
Mellom 1340 og 1343 var hun forlovet med Amadeus VI, greven av Savoy, og senere ble hun forlovet med Humbert, Dauphin av Viennois, men heller ikke denne forlovelsen ble det noe av.
8. april 1350 giftet hun seg med den fremtidige Charles V. Siden de var tremenninger måtte de få dispensasjon fra paven. De var begge 12 år gamle, født med 13 dagers mellomrom og på samme sted. Hun var den siste franske dronningen som ble kronet i egen seremoni.
Mentale problemer
Jeanne hadde en svak mental helse og etter at hun hadde født sønnen Louis i 1373 fikk hun et fullstendig mentalt sammenbrudd. Charles V dro på pilegrimsreise for å be for helsen hennes. Da hun senere frisknet til, gjorde han henne til regent for arveprinsen i tilfellet han selv skulle falle fra. Det antas at Charles VI senere arvet den svake mentale helsen fra moren sin.
Jeanne døde i den kongelige residensen i Hotel Saint-Pol i Paris i 1378, bare tre dager etter sin 40 års dag og to dager etter fødselen til datteren Catherine. Charles og Jeanne hadde hatt et sterkt ekteskap og Charles V var knust av sorg etter tapet av sin dronning. Jeanne var som kongen en ivrig boksamler og mesen for kunstnere. Hun var veldig religiøs og grunnla blant annet et munkekloster for celestinerordenen. De fikk åtte barn sammen. Hun blir husket for sin fromhet og vennlighet og sine veldedige handlinger.
Foto: Wikipedia, CC BY SA 3.0 Kaho Mitsuki.
