Eleanor var en av de rikeste og mektigste kvinnene i Europa i middelalderen. Hun arvet hertugdømmet Aquitaine i Sørvest-Frankrike etter sin far og ble dronning både av Frankrike og England. Hun ble mor til tre konger og handlet som regent for dem. Hun var også en av de militære lederne i det andre korstoget.
Ingen vet med sikkerhet når hun ble født, men man tror det var i 1122 i Poitiers. Hun var det eldste av tre barn av hertug William X av Aquitaine og Aenor de Châtellerault. Faren sørget for at hun fikk den aller beste utdannelsen og hun var utadvendt, intelligent og viljesterk. Da broren hennes døde i 1130 ble Eleanor arving til farens rike. Aquitaine var den største og rikeste provinsen i Frankrike, omtrent som en tredjedel av det nåværende Frankrike.
Dronning av Frankrike
I 1137 døde Eleanors far og hun ble den mest ettertraktede arvingen i Europa. Før sin døde utnevnte han kong Louis VI til Eleanors verge og ba han finne en ektemann til henne. Louis VI så sitt snitt til å legge Aquitaine under den franske kronen og giftet henne bort til sin 17 år gamle sønn og arvtaker Louis. Ved bryllupet ble det likevel bestemt at Aquitaine skulle forbli uavhengig av Frankrike til parets fremtidige sønn ble både konge av Frankrike og hertug av Aquitaine. Louis VI døde bare uker etter bryllupet og Eleanor ble dronning av Frankrike.
Den gudfryktige Louis var vilt forelsket i sin vakre brud, men hun var ellers ikke særlig populær ved hoffet med sin utadvendte natur og sterke vilje. Hun ble kritisert for sin ubeskjedne bekledning og språkbruk og enkedronning Adelaide mente hun var en dårlig innflytelse.
Korsfarer
Etter åtte års ekteskap fikk de sitt første barn – en datter. Høsten 1145 ba pave Eugene III Louis lede et korstog til Midtøsten for å bistå de frankiske statene i Det Hellige Land. Eleanor ønsket å være med etter å ha korrespondert med sin onkel Raymond, prins av Antioch som trengte hjelp av Frankrike mot sarasenerne. Eleanor tok med seg en del av hoffdamene sine og 300 vasaller fra Aquitaine. Hun insisterte på å lede soldatene fra hertugdømmet selv.
Korstoget gikk ikke særlig bra. På vei til Antioch tok Louis kontroll over den bakre del av kolonnen hvor bagasjen var, mens en av Eleanors vasaller, Geoffrey de Rancon ledet an hæren. Han stoppet ikke ved den avtalte leirplassen, noe som førte til at hæren ble delt og den bakre delen angrepet av tyrkerne. Louis klarte så vidt å unnslippe angrepet med livet i behold. Ettersom Geoffrey de Rancon var Eleanors vasall, fikk hun skylden for endringen i planene som resulterte i blodbadet.
Vel fremme i Antioch havnet Eleanor og Louis i en krangel. Louis ville videre på pilegrimsreise til Jerusalem og Eleanor ville bli hos sin onkel Raymond, som hun hadde stått nær siden barndommen. Hun hevdet nå at hun og Louis var for nært beslektet til å være gift, noe som satte i gang et rykte om at hun hadde et forhold til onkelen. Louis tvang Eleanor til å forlate Antioch og holde en lav profil. Korstoget var en militær fiasko – de klarte ikke å nedkjempe de muslimske styrkene og det kongelige paret måtte returnere til Paris. De tok hvert sitt skip, ble overrasket av en storm og ingen hørte fra dem på to måneder, men til slutt kom Eleanor til Sicilia hvor hun fikk høre at Raymond var blitt halshugget av muslimene.
Dronning av England
Kongeparet søkte nå en annullering av ekteskapet hos pave Eugene, men han nektet og forsøkte i stede å gjenforene dem. Dette førte til at de fikk sitt andre barn på 15 år, men det var fortsatt ingen sønn og arving. Eugene gikk til slutt med på å annullere ekteskapet i mars 1152. Louis fikk foreldreretten til døtrene og Eleanor fikk tilbake kontrollen over Aquitaine.
På vei tilbake til Poitiers, forsøkte to grever å kidnappe Eleanor for å gifte seg med henne. Men Eleanor unnslapp og sendte bud til Henry, hertugen av Normandie om at han straks skulle komme og gifte seg med henne. Åtte uker etter skilsmissen fra Louis giftet Eleanor seg med Henry 18. mai 1152 uten videre pomp og prakt. Hun var 11 år eldre enn ham.
Henry ble konge av England i 1154 og Eleanor var igjen dronning. Over de neste 13 årene fikk de fem sønner og tre døtre. Ekteskapet deres var ikke mindre turbulent og Henry var kjent for sin utroskap. Spesielt etter hans affære med Rosamund Clifford i 1166 ble forholdet deres kjølig. Eleanor pakket sammen sakene sine og fulgte datteren Matilda til Normandie der hun skulle gifte seg. Henry stoppet henne ikke. I perioden 1168 til 1173 ble hoffet hennes i Poitiers kjent som en «court of love» og et litterært sentrum, hvor hun og datteren Marie dyrket frem ideen om ridderlighet og «høvisk kjærlighet”. De opptrådte også som en “jury” og avgjorde romantiske krangler mellom de adelige. Eleanor var beskytter for mange diktere og musikere, som introduserte Arthur-mytene i den normanniske kulturkretsen.
Fangenskap
Eleanors eldste sønn Henry ble gjort til medkonge av sin far og giftet seg med Margret, datteren til Louis VII av Frankrike fra hans andre ekteskap. I mars 1173 var unge Henry så frustrert over mangelen på reell makt at han gjorde opprør mot faren. Han rømte til Paris og fikk støtte av svigerfaren. Senere dro han til Aquitaine der hans yngre brødre Richard og Geoffrey bodde med moren og fikk dem alle med på sin side.
En gang mellom mars og mai 1173 forlot Eleanor Poitiers og ble arrestert og sendt til Henry II i Rouen. Det neste året er det ingen som vet hvor hun holdt til, men 8. juli 1174 tok Henry henne med til England og holdt henne i fangenskap i de neste 16 årene. Hun fikk bare se sønnene ved spesielle anledninger. Henry skal ha ønsket å annullere ekteskapet på grunn av affæren med Rosamund Clifford, men Rosamund døde i 1176.
I 1183 gikk unge Henry igjen til angrep på faren, men ble syk av dysenteri. Før han døde i 1184 appellerte han til faren om å sette moren fri fra fangenskap. De neste årene fikk Eleanor være med Henry II på reiser, men ble passet på av en vokter. Da Henry døde i 1189, arvet Richard tronen og hans første ordre var å få moren løslatt. Eleanor dro til Westminster og styrte England på vegne av Richard mens han var på korstog og satt i fangenskap hos den tysk-romerske keiseren.
Eleanor levde lenger enn Richard og godt inn i styret til sønnen John. I en alder av 77 ble hun sendt til Castilla for å forhandle frem ekteskap mellom den franske tronarvingen og et av sine barnebarn. En utslitt Eleanor klarte ikke hele reisen tilbake og ble værende i Fontevraud hvor sønnen John besøkte henne da hun ble syk. I 1201 brøt det ut krig mellom John og hans nevø Arthur og Eleanor dro til Poitiers for å støtte John, som til slutt seiret. Eleanor dro tilbake til Fontevraud hvor hun ble nonne og døde i 1204. Hun er gravlagt i Fontevraud Abbey sammen med Henry II og sønnen Richard, som var henne favoritt.
