Hva så med Norge? Hvor starter vår kunsthistorie? Sannheten er at man finner svært lite norsk malerkunst før 1800. Dette henger sammen med at vi var underlagt Danmark i 400 år og at det meste foregikk i København. Den norske gullalderen innen malerkunsten regnes fra 1814 til 1905, men særlig siste del av 1800-tallet.

Da renessansen oppsto i Italia på 1400- og 1500-tallet, var Norge et fattig og utarmet land. Det var først etter reformasjonen på 1500-tallet at renessansen kom hit, men den fikk aldri helt forfeste og gikk raskt over i barokken. Kunsten var i hovedsak knyttet til kirkedekorasjoner og portretter, og kunstnerne var enten danske og tyske. I rokokkoperioden på 1700-tallet økte interessen for maleriet hos borgerklassen i byene, og rosemalingen oppsto i Telemark og Hallingdal.

Det var først etter at Norge fikk sin egen grunnlov i 1814 og gikk i union med Sverige at man ser en fremvekst av norsk kunst som følge av nasjonalromantikken. Vi fikk en kunst som skulle brukes for å bygge identitet og nasjonalfølelse. Det samme gjaldt innen musikk og litteratur. Grieg og Asbjørnsen og Moe samlet folkemusikk og eventyr. Ibsen og Bjørnson skrev om det norske samfunnet. Det handlet om å identifisere hva som var typisk norsk og drømmen om å bli selvstendig.

Norske kunstnere i utlandet

For å bygge denne nasjonalfølelsen var det naturlig å fokusere på naturen. Johan Christian Clausen Dahl ble foregangsmann for det norsk landskapsmaleriet, selv om han bodde og arbeidet i Tyskland. Han tok initiativet til å opprette de første kunstforeningene i Norge og var opptatt av å redde stavkirkene fra forfall.

På 1840-tallet ble kunstakademiet i Düsseldorf det viktigste lærestedet for norske kunstnere. Adolph Tidemand og Hans Gude malte skildringer av norsk landskap og folkeliv, men bodde i utlandet. Nå ble bonden bæreren av nasjonale verdier og identitet.

Inspirert a impresjonistene

På 1870-tallet ble München det viktigste sentrum for norske kunstnere før de fikk øynene opp for Paris på 1880-tallet. Her ble man inspirert av de franske impresjonistene. Så begynte kunstnerne å vende tilbake til Norge og etablerte et kunstnermiljø her. Endelig fikk det norske folk oppleve kunsten også – Nasjonalgalleriet og Høstutstillingen ble etablert.

Erik Werenskiold og Gerhard Munthe var opptatt av å skape en nasjonal identitetsfølelse i maleriene og sammen med Fridtjof Nansen dannet de forbundet Lysakerkretsen. Werenskiold er særlig kjent for sine illustrasjoner til Asbjørnsen og Moes eventyr sammen med Theodor Kittilsen.

Nasjonalismen fikk sterk motstand fra Christian Krohg som ville ta naturismen i en mer samfunnskritisk retning og male mer realistisk. Han malte arbeiderklassen med ønske om endring for deres forhold.

Kvinnelige malere

En av våre store kvinnelige malere var Harriet Backer, som malte interiørbilder med farger og komposisjoner inspirert av de franske impresjonistene. Backer hadde en 50 år lang karriere, og i løpet av hennes tid ble det mer akseptabelt for kvinner å jobbe som kunstnere. Hun fikk opplæring i München og Paris, hvor hun bodde og jobbet sammen med en annen stor kunstner – Kitty Kielland. Hun er kjent for sine landskapsmalerier – særlig fra Jæren.

Norske kunstnere kunne nå få utdanning i hjemlandet. Harriet Backer var en av dem som startet kunstskole i Christiania. Århundreskiftet så kunstnere som Gustav Wentzel og Edvard Munch. De uttrykte seg i en mer internasjonal stil med abstraherte linjer, enklere farger og sterke kontraster mellom lys og mørke. Helt frem til 1960-tallet var norske kunstnere spesielt inspirert av fransk kunst – blant annet var flere norske malere elever hos Henri Matisse i Paris.

Skagenmalerne

På 1870- og 1880-tallet dro mange skandinaviske malere til Skagen i Danmark om sommeren. Her samlet de seg for å fange det spesielle lyset – særlig om kvelden i den såkalt blåtimen da himmelen og havet nesten gikk i ett..

De brøt med kunstakademiene og var blant de første til å innføre den franske realismen i Skandinavia – man skulle ikke lenger male borgerskapet, men arbeiderklassens forhold. I Skagen gjaldt dette spesielt fiskerne – deres omgivelser, dagligdagse gjøremål og det farefulle arbeidet på et lunefullt hav.

Fra Norge kom blant annet Christian Krohg og Eilif Peterssen. Fra Sverige kom Oscar Bjørck og Johan Krouthen og fra Danmark blant annet Michael og Anna Ancher og P.S Krøyer. Kunstnerne bodde ofte på Brøndum hotell, som ble drevet av Anna Anchers familie og de betalte delvis med kunstverk til vertskapet.

Via Skagenmalerne kom internasjonale impulser og det eksotiske bohemlivet til hele Skandinavia.