Den nederlandske gullalderen sammenfalt med barokken i andre deler av Europa og inntraff i andre halvdel av åttiårskrigen (1568-1648) for nederlandsk uavhengighet. Den nye nederlandske republikken ble det mest fremgangsrike landet i Europa og ledende innen handel, vitenskap og kunst. Den nye religionsfriheten gjorde at mange ønsket å flytte til landet. Bruddet med gamle katolske tradisjoner gjorde at etterspørselen etter religiøse motiver ble kraftig redusert, mens det åpnet seg et marked for mer sekulær kunst som fortsatte den detaljerte realismen fra den nederlandske renessansen.

Caravaggismen

Kunstnere spesialiserte seg ofte innen en type maleri som portrett, sjangermaleri, landskap, stilleben eller maritime motiver. Noen spesialiserte seg veldig på et tema – for eksempel stilleben med blomster og masseproduserte denne typen maleri. Det største kjennetegnet på denne perioden er sjangermaleriene – motiver fra hverdagslivet med en moralsk undertone. Fra å være organisert i laug som både lært opp malere og sto for omsetningen av kunsten, gikk man over til å danne rene malerakademier og det oppsto en ny yrkesgruppe – kunsthandlerne.

Noen nederlandske kunstnere dro til Italia og flere ble påvirket av Caravaggios bruk av lys og skygge (chiaroscuro). Det oppsto en retning som ble kalt Utrecht caravaggisme, hvor kunstnerne malte historiske malerier og sjangermalerier i den italienske stilen. En annen maler som i dag er kjent for sin bruk av lys er Johannes Vermeer, som ofte lot lyset falle inn fra et vindu til venstre for motivet.

Portretter og hverdagsliv

Portretter var populært i Nederland takket være den store handelsstanden som nå hadde råd til å bestille malerier. Familieportretter og gruppeportretter ble populære. De var gjerne uformelle og malt utendørs foran en hage eller et landskap. Det ble lagt mye vekt på de fine detaljene i klesdraktene, møblene og andre ting som skulle fremheve personens sosiale status. Rembrandt var en av malerne som i en tidlig periode tjente gode penger på portretter. Men den største portrettmaleren på denne tiden var Frans Hals med sine spesielle, livlige penselstrøk og evne til å få motivet til å virke munter og avslappet.

Sjangermaleriene var scener fra hverdagslivet uten at noen spesiell person ble identifisert. De var ikke portretter, men mer snapshots fra hverdagslivet. Sammen med landskapsmalerier var sjangermaleriene det som kom til å definere den nederlandske gullalderen. Noen malerier var av enkelte figurer som Vermeers Melkepiken, mens andre var av grupper i sosiale settinger. Ofte var det en situasjon som ble malt, enten satirisk eller som en moralsk pekefinger. Små grupper på to-tre personer og ofte med kvinner og barn var vanlig som for eksempel i Judith Leysters bilder.

Landskap og stilleben

Det var også en endring i landskapsmaleriene. Landskapsmalerier fra den nederlandske renessansen av f eks Pieter Bruegel den eldre var ofte malt etter fantasien, innendørs i studioene og viste landskapene sett fra luften. Nå ble disse maleriene mer realistiske. De ble malt etter skisser tegnet utendørs og motivet ble sett fra bakkenivå.

Stilleben-maleriene ga kunstneren mulighet til å vise sin evne til å male tekstur og overflater med mange detaljer og realistisk lyssetting. Mat, bestikk og blomster ble ofte stilt ut på et bord hvor bordduken hadde intrikate mønstre og folder. Også i mange av disse maleriene – kjent som vanitasbilder – fant man moralske beskjeder om liv og død. Blomstermalerier var en egen undersjanger som noen malere spesialiserte seg på, herav noen av de få kjente kvinnelige malerne som Maria van Oosterwijck og Rachel Ruysch.

Masseproduksjon

Det ble malt store mengder bilder (anslått til 70 000 i året) og prisen på kunstverkene var lav med mindre kunstneren hadde et spesielt godt renommé. Det førte til at mange av de malerne som i dag anses for å være de virkelig store som Vermeer, Hals og Rembrandt hadde problemer med å tjene til livets opphold og døde fattige. Disse malerne var heller ikke tidstypiske og ikke like spesialiserte som mange andre på den tiden. De jobbet innenfor flere sjangre og etterlot seg et variert livsverk, noe som kanskje er grunnen til at de har blitt gjenoppdaget i nyere tid.