Hva er et godt bilde?

Det er det nok mange svar på. Det kommer an på øyet som ser. Det noen ser på som helt alminnelig, kan røre andre inn i hjerterota. For noen kan det være en vakker solnedgang. For andre et sløret svarthvitt bilde.

For meg er det ofte bilde av et øyeblikk eller en detalj som forteller en historie. Øyeblikkene som dukker opp når man minst venter det eller detaljen du kanskje ikke ser før du går gjennom bildene i etterkant.

Etter at jeg begynte å ta bilder for et par år siden, har jeg blitt mye mer oppmerksom på omgivelsene rundt meg. Jeg legger merke til situasjoner og detaljer som jeg ikke så før.

Det gjelder å være våken og til stede i øyeblikket, å tolke verden rundt seg på en ny måte.

Det kan være å fange motivet i akkurat det rette lyset når solen går ned. Eller observere mennesker i smug og være vitne til opplevelser de har. Eller å ta portretter og fange opp det ene øyeblikket hvor det oppstår en unik kontakt mellom fotograf og objekt. Blikkontakten. Eller en flyktig følelse. Ofte vet man nesten ikke hva det er før det er der.

Noen ganger er man heldig å fanger øyeblikket ved første forsøk. Andre ganger må man vente og være tålmodig. Bildet over tok jeg ut av kjøkkenvinduet en sommermorgen for et par år siden. Etter flere titalls forsøk, fikk jeg dette ene da rådyrmoren så rett på meg.

Jeg prøver ofte å se etter kontraster når jeg ta bilder. Lys og mørke. Høyt og lavt. Smått og stort. Som da denne lille gutten møtte Doris. Resten av familien sto like bak ham, men ved å fokusere på bare ham og Doris, synes jeg kontrasten ble større og historien en annen enn hvis jeg skulle tatt med hele familiegruppen.

Jeg har fortsatt utrolig mye å lære om det tekniske ved fotografering. Det er vanskelig å finne den riktige kombinasjonen av lukkertid, blenderåpning og ISO i enhver situasjon. Særlig hvis man har dårlig tid. Men man kan gjøre mye med en god komposisjon eller utsnitt også. Og så kan man eventuelt redigere lys og kontraster i etterkant hvis det er nødvendig.

Da den lokale seilforening hadde sommerskole, var mange av ungene ute i hver sin båt og drev rundt i fjorden. Bildet av alle de små jollene var fint i seg selv, men utsnittet av denne lille karen som satt for seg selv og ventet på vind fortalte en egen historie, synes jeg.

Motiver dukker opp når man minst venter det. Det er som sagt  ikke alltid like lett å stille inn kameraet riktig på et øyeblikk, så kvaliteten kan bli så som så. Men situasjonen kan likevel være verdt å fange. Her er det en kar på padlebrett utenfor Aker brygge som finner det nødvendig å sjekke mobilen (bildet er tatt i november…)

Jeg liker å være flue på veggen. Å observere mennesker. Å fange dem inn når de ikke er oppmerksomme på det. Å ta del i deres historie for et øyeblikk.

Her er et bilde av fotografering av et ukjent brudepar, tatt fra et hotellvindu i Frankrike.

Et nokså hverdagslig situasjon kan bli et motiv når man ser det fra en ny vinkel. Et nytt perspektiv. Ved å bruke svarthvitt istedenfor farger kan man skape en egen stemning.