Hvis jeg skulle bodd noe annet sted enn i Norge, så hadde det blitt i Juan les Pins på den franske rivieraen. Jeg tviler på at jeg noen gang får råd til å bosette meg der, så derfor er jeg takknemlig for hver gang jeg får mulighet til å dra dit, som nå i høstferien.

Litt dyre vaner, tenker du kanskje? Nja, det er faktisk ikke så ille hvis man drar på tidlig sommer eller høst. Det er ganske rimelig å fly til Nice og hotellprisene er ikke så verst utenfor sesong. Men skal man bo rett på stranden er det selvsagt ganske dyrt.

Helt siden min mann og jeg var på motorsykkeltur rundt i Europa i 1997, har dette stedet vært en favoritt og vi har dratt tilbake både på bryllupsreise og ved senere anledninger. Nytt denne gangen var det at vi tok med oss begge tenåringssønnene som har vært nysgjerrige på hvorfor vi er så glad i dette stedet.

Kontrastene kan være store på Rivieraen

Restene av det berømte Hotel le Provencal. Bygget i 1926 av amerikaneren Frank Jay Gould. Dette var stedet for Hollywood-stjerner og berømtheter som Marilyn Monroe, Ella Fitzgerald, Charlie Chaplin og Winston Churchill helt frem til 1970 tallet. Etter det har det stått tom og man har dessverre latt det forfalle. Men man kan fortsatt nesten høre jazzmusikken når man går forbi….

Dag 1 – lokal sightseeing

Fra Juan les Pins kan man gå eller ta buss til Antibes på andre siden av halvøya. Her er det en flott gamleby og havnen er full av lekre båter.

Sailing yatch A – verdens største seilbåt bygget i Kiel for russisk milliardær. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om den er kul eller stygg…

That French feeling…

Dag 2 – på utflukt i leiebil

Vi leide bil og kjørte opp i åssiden til den gamle byen Saint Paul de Vence. Dette er en av de eldste middelalderbyene på Rivieraen og kjent for sine museer og gallerier for moderne kunst.

Dag 3 – stranda

Siste dagen sendte vi gutta til Antibes på egenhånd for å gå på Picassomuseet mens mor og far koste seg på stranda…

Eeh… dette er ikke oss, altså… 🙂