Anne av Danmark

Anne var den andre datteren til Frederick II av Danmark og Sophie av Mecklenburg-Güstrow og søsteren til Christian IV av Danmark. Hun ble født 12. desember 1574 ved Skanderborg slott på Jylland. Anne og søsknene ble sendt til besteforeldrene i Güstrow de første leveårene, men ellers vokste de opp hjemme i en tett, sammensveiset familie.

Anne og storesøsteren Elizabeth hadde mange friere fra europeiske kongehus, blant annet James VI av Skottland. Danmark var et reformert land og dessuten en viktig handelspartner. Opprinnelig ville James gifte seg med Elizabeth, men hun var forlovet med hertugen av Brunswick, så Frederick lovet ham Anne i stede. Etter at Frederick døde i 1588, var det dronning Sophie som sluttførte forhandlingene om ekteskap med James i juli 1589. Den 14 år gamle Anne var henrykt over forlovelsen og satte i gang å brodere skjorter for sin elskede slik tradisjonen var.

Bryllup i Oslo

Den 20. august 1589 ble de gift ved stedfortreder ved Kronborg slott og ti dager senere gikk Anne ombord i skipet som skulle frakte henne til Skottland. Men uvær og uflaks førte til at de måtte søke nødhavn i Norge og Anne ble sittende fast i Oslo. I Skottland fryktet James for Annes sikkerhet og da han mottok et brev fra henne om at de måtte utsette reisen til våren, samlet ham tre hundre mann og seilte til Oslo for å hente bruden personlig. Det sies at dette var «det eneste romantiske øyeblikket i livet hans».

James ankom Oslo 19. november 1589 og de ble formelt gift 23. november i Oslo Bispeborg. Så fulgte en måned med festligheter før de dro til Danmark for å besøke Annes familie. De var tilbake i Skottland 1. mai 1590.
Ekteskapet var kjærlig til å begynne med, men det kjølnet snart. Annes hadde vanskeligheter med å bli gravid de første årene og dette skapte bekymringer. Man hvisket om at det kunne skyldtes James’ forkjærlighet for mannlig selskap. Lettelsen var stor da dronningen fødte prins Henry Frederick 19. februar 1594.

Samværskonflikt

Anne ble sjokkert da hun skjønte at hun ikke fikk ta del i oppdragelse av sønnen. I henhold til skotsk tradisjon ble arveprinsen plassert hos jarlen av Mar i Stirling Castle. For Anne som var vant til en sammensveiset familie hjemmefra var dette traumatisk. På slutten av 1594 startet hun en kampanje for å få omsorg for sønnen sin. James var redd for hvor langt hun var villig til å gå for å tak i sønnen og ga Mar ordre om å ikke gi fra seg prinsen til dronningen – selv ikke hvis han selv døde. Kranglingen mellom ektefellene førte til at Anne hadde en spontanabort året etter. Etter dette ga hun inntrykk av å ha gitt opp kampen, men saken hadde ført til uopprettelig skade på ekteskapet.

Paret fikk likevel til sammen sju barn, men bare tre nådde voksen alder. Da James dro til London sammen med jarlen av Mar for å overta den engelske tronen i 1603, så Anne sitt snitt til å hente den 9 år gamle prins Henry ut fra Stirling Castle, men Mars kone og sønn nektet henne det. I fortvilelse og raseri hadde hun enda en spontanabort. James sendte bud på Anne om at hun skulle komme til London, men hun nektet å komme før hun fikk omsorg for sønnen. James måtte til slutt gi seg.

Etter 1607 levde de separate liv. James likte landlige omgivelser og jakt, mens Anne foretrakk bylivet. Det hjalp ikke på at Anne etter ti svangerskap bestemte seg for at hun ikke ønsket flere barn. Hun flyttet inn i Greenwich Palace og senere Somerset House som hun døpte om til Denmark House. I 1612 døde prins Henry Frederick 18 år gammel, muligens av tyfus. Etter dette begynte Annes helse å skrante og hun trakk seg tilbake fra det offentlige livet.

Religion og kultur

Anne ble oppdratt som protestant, men man tror at hun senere konverterte til katolisismen. Dette kan ha vært en ytterligere kilde til konflikt mellom ektefellene. Elizabeth I var også bekymret for dette og advarte henne mot kontakt med katolikkene. Anne støttet valget av katolske ekteskap for begge sønnene sine, men selv Paven skal ha vært usikker på hvor hun sto i religiøse saker.

Anne var ikke spesielt interessert i politikk, med mindre det påvirket forholdet hennes til barna eller vennene hennes ved hoffet. Da kunne hun sette himmel og jord i bevegelse. En utsending fra Venezia skrev:

She is full of kindness for those who support her, but on the other hand she is terrible, proud, unendurable to those she dislikes.

I stedet var Anne opptatt av kunst og kultur og særlig dans, teater og maskerader. Ofte deltok hun og hoffdamene selv i oppsetningene. Hun var også glad i musikk og utvidet malerisamlingen The Royal Collection, noe som sønnen Charles I fortsatte med.

De siste årene var hun plaget av sykdom. James besøkte henne sjelden fordi han selv var syk, men sønnen Charles var hos henne i Hampton Court Palace og satt ved sengekanten i hennes siste timer. Hun døde 44 år gammel 2. mars 1619. Hun ble gravlagt i King Henry’s Chapel i Westminster Abbey. Til tross for deres anstrengte forhold skal James ha sørget over henne og skrev et dikt om henne.

0