Blog post

Renessansens fødeby Firenze

En spasertur i Firenze er som å vandre rundt i et stort friluftsmuseum. Det er storslagne bygg og kirker overalt. Statuer av renessansens mestere på nær sagt hvert gatehjørne. Vakre fresker malt rett på husveggene. Store piazzaer og smale smug. Og best av alt: det meste ligger innenfor en radius på femten minutters gange.

Skulpturgalleriet Loggia dei Lanzi ved Piazza della Signoria.

Midt i smørøyet

Det er flere måter å komme seg hit på. Firenze har en egen flyplass som er forholdsvis liten og ligger nær byen. Lokalbefolkningen flyr derimot fra Pisa fordi vinden her i Firenze ofte fører til forsinker og kanseleringer, særlig på vinterstid. Fra Pisa er det en times togtur til Firenze.

Vi tok en taxi fra flyplassen i Firenze og hadde verdens hyggeligste taxisjåfør som fortalte oss litt om byens historie på veien. Han anbefalte også noen gode restauranter.

Hotellet vårt lå nær Ponte Vecchio-broen, men det var først da vi kom opp på rommet og så ut av vinduet at vi innså hvor nære vi var. Broen lå rett på andre siden av gaten og her yret det av liv hele døgnet. Dessverre var det litt veiarbeid utenfor, men det var lite støy og de var utrolig effektive. På tre dager hadde de revet opp fortauene og lagt nye brostein.

Utsikten fra hotellrommet – Ponte Vecchio broens inngang

Ponte Vecchio broen. Vi bodde på høyre side av elven Arno.

Hotell Pitti Palace al Ponte Vecchio er absolutt å anbefale. Det er bygget over restene av Rossi-familiens tårn fra 1200-tallet. Det ligger svært sentralt og har en flott takterrasse med utsikt over hele Firenze.

Om kvelden gikk vi for å spise på en av restaurantene som taxisjåføren hadde anbefalt – Osteria del Cinghiale Bianco. De fleste restaurantene stenger klokken 22 eller 22.30, men det betyr bare at det er da de slutter å ta inn folk. Kommer du to minutter på ti, får du komme inn. For øvrig kan det være lurt å bestille bord dersom man er flere enn to personer.
Menyvalget falt på pasta med sopp – få ingredienser, utsøkt smak.


Denne kvelden var det byfestival og etter middag gikk vi til en bro med utsikt over Ponte Vecchio og så på et fantastisk fyrverkeri som varte i 30 minutter.

Piazza del Duomo

Firenze er en populær by og en av de mest besøkte i Europa. Det betyr at det i sommermånedene er fullt av folk overalt. Alle skal se de samme tingene og det er kø, kø og kø.
Derfor er det et must å forhåndsbestille inngangsbilletter på nettet. Man må likevel stå i kø, men man trenger i hvert fall ikke stå i kø for å kjøpe billetter, for så å stå i kø for å komme inn…

Rundt Piazza de Duomo finner man en mengde kjente bygninger. Her er den fantastiske katedralen Santa Maria del Fiore med Brunellechis kuppel, dåpskirken Battestero di San Giovanni, Giotti’s klokketårn og Museo dell’Opera del Duomo.

Katedralen ble påbegynt i 1296 og ferdigstilt med kuppelen i 1436.

Det er så lang kø for å komme opp i kuppelen på Duomoen at i tillegg til å bestille billett, må man også bestille tidspunkt. Dette er rett og slett begrenset hvor mange man kan slippe opp i kuppelen på en gang. Det er 463 trappetrinn i et svært smalt trappehus og noen steder er det nesten umulig å gå forbi hverandre. Så hvis du har klaustrofobi, tenk deg om to ganger…

De som ikke har høydeskrekk, kan jo søke om jobb sammen med disse gutta som muligens ser etter lekkasjer i taket….

 

 

Inne i Brunelleschi’s kuppel

Battistero del San Giovanni

Dåpskirken Battistero del San Giovanni er en av de eldste bygningene i Firenze. Den ble bygget mellom 1059 og 1128. Alle av katolsk tro måtte døpes her før de fikk komme inn i katedralen.

Fra kuppelen i dåpskirken Battistero di San Giovanni

Giotti’s klokketårn

 

 

Hvis du ikke orker å stå i kø for å komme opp i kuppelen, prøv å gå på den andre siden av katedralen til klokketårnet. Der kan det være mindre kø, men det er like mange trappetrinn til toppen (svett!) og like flott utsikt over Firenze når man kommer opp.

 

 

 

 

 

Man kan fint bruke en hel dag på å se på kunst og kultur rundt i Firenze uten å bruke en krone eller stå i kø et minutt. Byen er et smykke i seg selv. Og tenk – her har Michelangelo og Leonardo da Vinci vandret rundt…

Og selv om byen flommer over av turister, går hverdagslivet sin vante gang. Vi satte oss ned for å spise pizza like ved en liten kirke. Og plutselig dukket det opp en brud på vei inn i kirken sammen med sin far. Til applaus og kameraklikking fra hele restauranten. På en helt vanlig mandag.

Følg med på neste innlegg hvor jeg tar dere på innsiden av både kirker og museer i Firenze.

Post a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Forrige innlegg Neste innlegg