Blog post

Catherine Parr – Henrik VIIIs siste dronning

Henrik VIII’s sjette og siste kone var selv gift fire ganger. Hun var godt utdannet, skrev og publiserte egne religiøse tekster og slapp med et nødskrik å bli henrettet for kjetteri.

Catherine Parr ble født i 1512 som eldste datter av Thomas Parr og Maud Green. Moren var en nær venninne av Catherine av Aragon, Henrik VIIIs første kone, og Catherine Parr ble trolig oppkalt etter henne.

Faren døde da Catherine var fem år gammel og moren som var en intelligent og velutdannet kvinne, sørget for å gi Catherine og hennes yngre søsken William og Anne en god utdannelse. Catherine snakket fransk, latin og italiensk som barn og lærte senere spansk.

Catherine giftet seg 17 år gammel med Lord Edward Borough, men selv om han var på hennes alder, var han ved dårlig helse og døde etter få års ekteskap.

Catherine Parr skal ha vært 1,77 høy med kastanjefarget hår og brune øyne. Hun hadde en forkjærlighet for prangende smykker og kostbare sko.

Etter at moren døde i 1531 arrangerte Catherine selv sitt andre ekteskap med den eldre John Neville, Lord Latimer fra Yorkshire. Han hadde to barn fra før som hun ble stemor til. Latimer var medlem av Parlamentet og de ble også en del av hoffet hvor Catherine tjenestegjorde hos prinsesse Mary, kongens eldste datter.

Da Latimer døde i 1543, innledet Catherine et romantisk forhold til Thomas Seymore, broren til Henriks tredje kone Jane. Men ikke lenge etterpå kastet kongen sine øyne på Catherine og fridde. Hun følte seg forpliktet til (og turde nok ikke annet enn) å akseptere kongens frieri. De giftet seg 12. juli 1543.

Catherine var en klok og omsorgsfull kvinne, og siden hun ikke hadde egne barn, ønsket hun å skape en familie ved å forene Henrik og hans tre barn under samme tak. På denne tiden hadde hvert av de tre barna egen bolig og husholdning. Hun var også delaktig i at de to døtrene Mary og Elizabeth ble gjeninnstilt i arverekkefølgen etter prins Edward.

Det kan ha vært dette som fikk Henrik til å bestille et portrett av den rojale familien. Portrettet skal ha blitt malt i tiden 1544-1545, altså mens han var gift med Catherine. Hun ble nok svært overrasket da hun oppdaget at det ikke var hun som var dronningen på det ferdige bildet, men derimot Jane Seymore, Henriks tredje kone og mor til Edward. Jane døde i barselseng etter å ha født arveprinsen og ble nærmest sett på som en helgen. Trolig holdt Catherine munn om sin skuffelse.

Henrik VIIIs familie malt av ukjent kunstner i perioden 1544-45. I midten sitter kongen med sin arveprins Edward og hans mor Jane Seymore som døde i 1537. I kulissene står «reservene» prinsesse Mary til venstre og prinsesse Elizabeth til høyre. Gjennom døråpningene skimtes hoffnarrene Jane og Will Somers.

Henrik trivdes godt sammen med Catherine og satte pris på hennes omsorg og intelligens. Han utnevnte henne til regent mens han selv dro i krig mot Frankrike sommeren 1544. Den eneste andre dronningen som fikk æren av å styre landet i kongens fravær var Catherine av Aragon. Måten Catherine håndterte rollen som regent, hennes kunnskap og religiøse overbevisning skal ha inspirert hennes stedatter, den senere dronning Elizabeth I.

Catherine var svært interessert i å lære og utdannet seg stadig videre. Hun var oppvokst som katolikk, men etter at hun kom til hoffet ble hun stadig mer interessert i reformasjonen. Hun oversatte religiøse tekster til engelsk og skrev egne bøker. Hun er den første dronningen som utga bøker under sitt eget navn.

Signaturen hennes kan tyde på at hun har sett på seg selv om selvstendig, tenkende kvinne:

Kateryn the Quene KP (Kateryn Parr)

Catherine deltok i de religiøse diskusjonene ved hoffet og var særlig interessert i den reformerte tro. Hun mente at også kvinner kunne og burde studere Bibelen og hadde sympati for den kvinnelige forkynneren og martyren Ann Askew.

Hun ble etter hvert lite populær blant de som ønsket seg tilbake til Roma og som på denne tiden hadde stadig større innpass hos kongen, særlig biskop Stephen Gardiner og kansler Thomas Wriothesley.

Henrik kunne bli irritert av at hun tillot seg å diskutere religion med ham. Han var tross alt Guds representant i England, leder av kirken og han visste best. I 1546 utnyttet Gardiner og Wriothesley dette og overtalte Henrik til å utstede en arrestordre på Catherine for kjetteri. Men hun ble advart av kongens livlege og gikk samme kveld til kongen. Hun sa at hun bare hadde argumentert med han fordi hun ville distrahere ham fra smerten han hadde i benet og for å få høre hans syn på religion, ikke for å belære ham.

Henrik trodde på henne og sa at «Is it so, sweetheart? Then we are perfect friends».

Da Gardiner og Wriothesley kom for å arrester Catherine neste dag, ble Henrik rasende og forviste dem fra hoffet. Tilhengerne av reformasjonen hadde igjen Henrik på sin side.

Henrik VIII døde 28. januar 1547 og innvilget Catherine status som enkedronning og en godtgjørelse på 7000 pund pr år. Men bare fire måneder senere giftet hun seg i hemmelighet med Thomas Seymore. Det ble en stor skandale da dette ble oppdaget og særlig tok den nye kongen Edward VI og hans søster Mary avstand fra ekteskapet.

Catherine og Thomas ble formyndere for prinsesse Elizabeth og hennes kusine Jane Grey. Seymore var en svært ambisiøs mann og han skal etter sigende ha hatt planer om å forføre Elizabeth med sikte på å gifte seg med henne senere. Catherine oppdaget dem i en omfavnelse. Elizabeth ble sendt bort fra hjemmet og så aldri sin kjære stemor igjen.

Thomas Seymore (ca 1508 – 1549)

Til tross for sine tre foregående ekteskap hadde Catherine ingen barn, men nå ble hun gravid i en alder av 36. Den 30. august 1548 fødte hun en datter, Mary Seymore. Bare dager senere døde Catherine av barselfeber.

Barnet ble sendt til en av Catherines gode venninner, Catherine Williughby for å bli oppdratt der, men det finnes ingen opptegnelser om Mary etter at hun fyller to år og man antar at hun døde som barn.

Thomas Seymore fortsatte sin jakt på makt og ble blant annet mistenkt for å planlegge et kupp og å bryte seg inn i værelsene til kong Edward i den hensikt å kidnappe ham. Han ble henrettet for forræderi 20. mars 1549.

PS! Dersom du liker historiske romaner og liker å lese på engelsk, kan jeg varmt anbefale Phillipa Gregorys serie om Tudorene.

 

 

 

 

 

 

Post a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Forrige innlegg Neste innlegg